Dypdykk
-Hele historien fra A til Å-
A til Å
Her finner du en detaljert beskrivelse av historien bak Solhøy bedehus. Her får du høre om viktige personer, arbeid med bedehus og arbeid i nyere tid.
Den spede begynnelse
18. september 1910 ble Solhøi bedehus innviet. For å forstå noe av bakgrunnen for denne byggingen må vi gå noen ti-år tilbake. Det hadde vært lite av kristen virksomhet her i kretsen før ca. 1890, men ved disse tider kom forkynneren Magnus J. Dahl fra Spydeberg i Østfold til Hurdal for første gang. Hans virksomhet førte til at mange etter hvert begynte å søke Gud, og dette førte etter også til at det ble dannet en flokk som kom sammen om Guds ord på søndagene. Dette synes å ha vært den spede begynnelsen til fast virksomhet her i Garsjøroa. Ut fra dette ser det ut som behovet for et sted å samles å ha vokst fram.
Noen av de første som ble omvendt i denne sammenheng var Olaf T. Tømta, Kristian K. Tømta, Ole Rønningen og Marie Garsjø. Disse fire synes også å hatt en sentral plass når det gjelder byggingen av bedehuset. Det hele synes å ha startet i 1907, men antagelig var det stiftet en forening noen å før. 14. okt. 1907 ble det undertegnet forpaktningskontrakt mellom Ole Garsjømoen og Hurdalen Fællesmissionsforening på et ¾ mål stort stykke av Kalvebråten. Årlig forpaktningsleie ble satt til Kr. 8,00 Tomta ble innviet med skriftlesning ved Olaf T. Tømta sommeren 1909. Han leste fra Es. 8:16:
"Bind Vidnesbyrdet ind, forsegl det i mine Disiple!"
25. september samme år sto grunnmuren klar. Det var David Stenseth som var ansvarlig for denne. 8. mars neste år, 1910, starter Olaf. T. Tømta tømringen av bygget, etter at snøen var måket vekk fra byggeplassen. (To av Ole Rønningens sønner hadde stått for dette. (Magnus og Georg) Kristian J. Dahl (Bror til) Magnus sto som arkitekt.
Det fortelles ingen ting om noe kostnadsoverslag eller hvordan byggingen skulle finansieres. Men utgifter og inntekter ved byggingen er nøyaktig bokført fra første stund. Det er Marie Garsjø som har stått for både bokføring og pengehåndtering, og hun har også noen kommentarer til framdriften innimellom. En stor tillit til Gud synes å prege disse som satte dette i gang. Men det var også motstandere som med forakt kommenterte arbeidet med å si:
"Det detter nok snart ned igjen."
Foreløpig har de ikke fått rett. Nehemja 4:3 sier: "…la dem bygge så mye de vil..." Det var riktig mange som deltok i byggearbeidet, og det ville føre for langt å nevne dem alle. Noen navn vil vi likevel nevne: Ole Rønningen laget vinduer og dører til bygget. Gulbrand Finstad (Hagen) var med både som murer og snekker. Det samme gjelder Oluf Tangen. (Bror til Tora som ble gift med Peder Sørum og som reiste ut som misjonærer) Ole Holtet var fast maler på Solhøy i mange ti-år, samtidig som han var revisor.
Innvielse ble markert med fest 18. sept. 1910. Her var det Magnus Dahl som var hovedtaler. Da sto huset med ubehandlede tømmervegger ute og inne, men det sto på en solid gråsteinsmur, og det var skifer på taket og malte gulv. Talestol og tribune var på plass, men benkene var provisoriske(Kanskje planker lagt på taburetter?) Kjøkken og kammers var også ferdig.
"En 20-liters kobber kaffekjele ble betalt for kr. 16."
I årene som kom ble det stadig utført forbedringer. Allerede i 1911 kom det permanente benker på plass med solide støpejernsføtter. Det var Kristian Dahl som skaffet føttene, og Olaf Tømta var snekker. (Mange av oss husker godt disse) Uthus med stall, vedskjul og utedoer kom på plass i 1912. (Det fortelles om en gave i 1913: Et vaskevannsfat og spyttebakke!) Bordet her på tribunen ble laget av Trygve Tømta i 1915, da var han bare 19 år. Bernt Overnengen fra Toten laget trapp til 2. etg. I 1916, og da var Trygve med og dreide stolper til denne. Da ble nok også rommet på loftet satt i stand. Brukt til predikantrom. Det ble innlagt lys på Solhøy i 1919/1920, og den fine lysekrona kom da på plass. Den kostet 165,60 kr, og det ble betalt 5,70 kr for frakt fra Kristiania. I 1921 ble salen panelt innvendig og malt, og i 1923 laget Trygve Tømta innervinduer til huset. Sener ble huset også panelt og malt utvendig, og i 1924 ble det satt opp stakitt rundt bedehustomta. Denne ble betalt med penger som Helga Garsjø etterlot seg. I 1930 er det betalt Kr. 4,- for fortinning av kaffekjelen! Nytt vedskjul og bod ble reist på nedsiden av veien i 1934.
Det ser ut som om det har skjedd lite av utbedringer og fornyelser i 30-årene og under siste krig, dette har jo sine naturlige årsaker.
Men desto større synes møtevirksomheten å ha vært.
En viktig ting skjedde likevel høsten 1940. Det ble gravet brønn og innlagt vann. Det var Ludvig Ringen, skomaker, som fant vannåra. De første årene etter krigen ble det samlet midler medtanke på tilbygg, med disse synes å ha blitt brukt til utbedringer av det bestående hus. Det ble sørget for maling og oppussing både ute og inne, og ny veranda kom på plass først på 50-tallet. Det ble innkjøpt nye stoler til salen i 1961, og disse var i bruk helt til nåværende stoler ble anskaffet i 2007. I 1969 ble ønske om tilbygg til bedehuset med plass til garderober og toaletter reist. Dette ble virkeliggjort i 1970/1971. I forbindelse med nybygget ble det også gjort en del forandringer i det bestående. Det gamle kammerset ble gjort om til kjøkken og kjøkkenet ble til veslesalen. Her ble vindu og dør på vestveggen tettet igjen og lofttrappa erstattet med en heisetrapp. Det ble lagt belegg på gulvet i salen, tribunen ble bygget om og det ble ny panel og plater på veggene. (Gjenåpnet 28. okt 1971.) I forbindelse med oppsetting av tilbygget ble bedehustomta som var forpaktet kjøpt. Det ble også kjøpt et stykke i tillegg for plass til tilbygget, og det ble ordnet med ny vanntilførsel. Det siste store arbeid som har blitt gjort på huset skjedde i 1997. Da ble det lagt nytt tak på hele huset og veggene ble etterisolert utvendig og ny panel kom på plass.
Ved alle disse arbeidene som er utført gjennom årene har det vært nedlagt en stor dugnadsinnsats, og det har vist seg at vi har fått stor hjelp av alle som har benyttet huset.
Den nyere tid
Som vi har nevnt var det stor aktivitet på Solhøy i 30-årene og utover til etter krigen. Mange forkynnere fikk være redskaper til vekkelser her i kretsen, og i bygda for øvrig. Ut over Fellesmisjonens egne arbeidere, Magnus Dahl, Alfred Langseth, Adolf Holter, Annar Haug, Martin Kløvrud, var det mange som virket her i disse årene. Vi kan nevne Erling Fagermoen, Tore Tungeland Johannes Homstvedt, Arne Bergli og Peder Ramsrud. De eldste iblant oss husker nok fortsatt hva denne tiden betydde for dem, og virksomheten som drives her i kretsen og bygda har sin bakgrunn i det arbeide som ble lagt ned i tidligere tider. Så lenge Fellesmisjonen hadde egne forkynnere var de stort sett disse som besøkte foreningene. De siste som reiste for Fellesmisjonen var Arne Kløvrud, Johan Brennsæter, og i noen år Samuel Winsnes. (Sekretær i Fellesmisjonen1969 – 1972) Foreningen på Solhøy har som en del av Fellesmisjonen i alle år også arbeidet for ytremisjon. Vi vet at Marie Garsjø var kasserer for ytremisjon allerede før Solhøy ble bygget, (1897) og i Fellesmisjonens statutter fra 1912 ser vi at misjonen vil støtte ”Kina Indlandsmisjon” og ”norsk lutherske Kinamisjonsforbund”.
"Misjon har vært viktig hele tiden!"
Etter at Fellesmisjonen sendte egne misjonærer (Thora, født Tangen, og Peder Sørum, og Helga Garsjø) til Sørafrika ble det nok mindre støtte til disse. Men etter at arbeidet i Sørafrika ble avviklet i 1927 har Fellesmisjonen fortsatt å støttet ytremisjon Denne støtte har stort sett gått til Sudanmisjonen og Orientmisjonen, og senere Norsk Luthersk Misjonssamband, etter at det ble inngått en samarbeidsavtale med dem i 1978.
Denne avtalen førte også til at Fellesmisjonen fikk jevnlig besøk av NLMs. forkynnere og misjonærer så lenge denne besto. Fra denne tiden husker vi spesielt Odd Åge Ågedal og Bjørn Nordheim. I dag er foreningen på Solhøy en selvstendig forening, men den har videreført støtten til NLM og har hatt Etiopia som arbeidsfelt. Dette har ført til at vi fortsatt får forkynner- og misjonærbesøk fra NLM.
Ellers blir det benyttet en del lokale forkynnere på møtene. Nattverdmøtene som begynte i 1900 praktiseres fortsatt. (Forskjellige samvær før og nå…..) Også andre foreninger har hatt mange av sine møter på Solhøy gjennom årene. Dette gjelder spesielt Samemisjonens og NLMs forening. Dette har vært et fint samarbeid, også med fellesmøter, og bedehuset har fått mye hjelp fra disse når det var behov for dugnad. Formiddagstreffene som har vært avholdt i mange år har også betydd mye økonomisk for Solhøy.
Søndagsskole
Søndagsskolen har stått sentralt på Solhøy. I Fellesmisjonen var det tradisjon med søndagsskole allerede den tiden Solhøy ble bygd, og vi må gå ut fra at søndagsskolen var en del av arbeidet her allerede før 1920. Marie Garsjø og Emilie Harildstad sto for dette her på Solhøy i flere ti-år. Marie fortsatte etter at Emilie døde i 1946 og var med nesten til hun døde. Etter, og delvis sammen med henne hadde Olaf Aasen ansvar for søndagsskolen i noen år før Reidar Hagen tok over. Siden ble det Håkon Garsjø, Ambjørg Sæteråsen, Harald Huserbråten og Målvi Tangen som som sto for arbeidet til Kari Brennsæter tok over i 1990. En kort periode hadde hun hjelp av Kari Ljønes, men siden er det hun som har stått for dette viktige arbeidet.